28. juni 2006

Kvinnekamp


(Opprinnelig tittel; Kvinnekamp: god sak blåst ut av proporsjonene)

Saccarina kommer her med "en oppfordring til andre menn om å komme på banen når det gjelder likestilling. Kvinner kan nok ikke nå frem alene. Jeg etterlyser litt action fra de opplyste og likeinnstilte menn som blogger."

Jeg er blant de spesielt nevnte. Saccarina og jeg er rimelig enige i babeposting-debatten, men hun synes jeg lager for lite lyd. Jeg tror hun har rett i at likestillingens mannevenner er ganske stumme. Hvorfor? Jeg kan bare snakke for meg selv:

Jeg er ikke SÅ glad i politikk, og jeg synes mye norsk debatt blir vannglasstorm i det store bildet. Så jeg har en pick-your-battles-strategi, jeg vil helst diskutere de sakene som engasjerer meg.

Det som engasjerer meg mest er unødig død og unødig lidelse. Jeg kjenner smerten fra dødsfall langt unna, og krig plager meg særlig. Det merket jeg da Stortinget sendte oss enstemnig til krig mot Serbia i 1999. Jeg hadde få gode argumenter mot krigen, men jeg følte med hele kroppen at dette var feil feil feil. Oppfølgeren i Irak plagde meg enda mer.

Andre saker jeg føler sterkt er at vi i vesten må bruke mye mindre olje. Dels på grunn av drivhuseffekten, men mye også på grunn av konfliktene med muslimene. Mennesker dør og skal dø for den oljen vi bruker nå.

Jeg føler at vi bør satse mer på genforskning istedet for å bremse med syt om konstruerte etiske problemstillinger, fordi å helbrede sykdommer er så veldig mye viktigere enn ulempene med metodene.

Jeg føler sterkt engasjement i forbindelse med katastrofer og akutt nød.

I konkurranse med unødvendig død og lidelse når norsk kvinnekamp bare sjelden opp i kampen om mitt engasjement. Sist det skjedde var da Thorbjørn Yggeseth nektet Anette Sagen å hoppe på ski med grumsete argumentasjon. Det var et gufs fra fortiden som jeg ikke likte.

Jeg er imponert over engasjementet kvinnesakskvinnene i bloggosfæren legger for dagen, men føler at det blir overdimensjonert i forhold til det store bildet. Dere lar det gå kvinnekamp i veldig mye, og jeg er redd kvinnesakskvinnene skal rope "ulv, ulv" så ofte at de svekker troverdigheten sin til viktige likestillingssaker kommer opp.

For the record, mine fem øre i babepostingdebatten: Jeg tror bloggere er mindre lettpåvirkelige i snitt enn TV-publikum, og at stupide møkkaprogrammer som Ekstrem Forvandling og Shopoholic har 10000 ganger større påvirkningskraft enn Peter Andrejs blogg.

Men jeg liker ikke mengden av babepostingene og tonen i en del av dem, jeg synes det er mer enn nok utseendepress i samfunnet, og mitt syn er at vanlige mennesker, kvinner og menn, bør bruke tiden sin på sjelelig utvikling fremfor å perfeksjonere fasade og emballasje. Objektifisering av damer kan bli ganske ape.

25. juni 2006

Et memes flukt gjennom bloggosfæren

Jeg skal ikke slime til meg æren for det, siden det bestod av andres spørsmål. Men jeg startet nå ihvertfall et meme her forleden, og med googles hjelp sporet jeg opp litt av hvordan det har spredd seg rundt i Ciudad de Blogg. Det var en kul måte å finne nye blogger på, og siden jeg alltid tenker på deg har du samme sjansen nå:

Esquil (G34,Trondheim)
Folk som ikke sa hvem de tok memet fra:
Diverse svar på tallspørsmålet:
726
480
175
168
60
34
12
1
0
Nice try
Jeg vil snakke med min advokat

24. juni 2006

Idiot Days 1: Biljakten

Trondheimsnatt. Vi dundret langs folketomme småveier med ville hester under panseret og ville hormoner under huden. Vi var unge og gale og jeg var i tillegg blakk, bitter og hevngjerrig etter en halv natt med min talentløse pokerspilling.

Vi akselererte oss opp til motorveitempo da en bonde i grønn audi kom susende sørfra i langt over fartsgrensa og jeg ante en åpning for revansj, en liten triumf før jeg rundet av denne mislykkede pokernatten. Jeg var over hele gassen allerede før Gjeller'n hadde sagt

- Han tar du.

Det ble hele konversasjonen, vi visste begge at jeg eide denne bonden, jeg konsentrerte meg om å manøvrere mitt tyske fartsvidunder inn i god posisjon. Vi cruiste på en seks felts motorvei, tre felt i hver retning, en slik vei som ville hatt fri fart i bilens hjemland, men her i land of the not-so-brave home of the sykkelhjelm var veien brennemerket med et tall. Bilen min vansmektet under det nådeløse norske fartsregimet, i natt skulle den frigjøres.

Vi dundret gjennom fartsgrensa, vi dro oss opp i hundreogførerkort, vi passerte hundreogfengsel, og jeg måtte holde tunga rett i munnen i det kritiske øyeblikket da vi parkerte den grønne Audien. Han lå i det midterste feltet og jeg måtte holde mitt spastiske kjøretøy i ro i ytre fil mens rattet ristet som et pressluftbor med abstinens. Men når vi endelig var forbi bonden og hadde tre filer helt for oss selv, når farten kunne fortsette et voksent stykke over hundreogfengsel, da falt bilen til ro, rattet ristet ikke lenger, bilen var hjemme nå, hjemme i de hastighetene den var bygd for, den var fri og vi fløy lavt inn mot byen.

Bilen var fri og jeg var fri. Fartsgrenser var aldri min greie, de slo ikke an, fartsgrensene tilhørte samfunnet, og samfunnet var De Andre, ikke venner og slekt, men de som hadde fornedret meg og holdt meg nede i atten år, de som hadde jagd meg ut av butikker bare fordi noen guttunger stjeler og jeg var guttunge, de som hadde jagd meg ut av hager, prylt meg opp for småting og nektet meg å gå forbi husene deres, for i norske nabolag behandles De Andres unger som spedalske, gjerder og hekker overalt, hallo Norge, hva ER det med gjerder og hekker, er vi i krig, ser ungene i nabolaget ut som de har dynamitt klistret til kroppen? Samfunnet nektet å se meg, nektet å godta at en fjortis kan finne regnefeil, de ville heller drite seg ut en halv dag enn å høre et minutt på meg, de holdt meg nede i alle disse årene men så, i likhet med alle andre onde korporasjoner, gjorde samfunnet en feil, en skjebnesvanger tabbe, de ga meg førerkort, og brått satt jeg inni et tusenkilos drapsvåpen av stål og da var det game over, samfunnet, denne gutten skulle ALDRI mer bli pissa på.

Bonden var knust, skamslått, Audien ble mindre og mindre i speilet, en krympende penisforlenger, for sånn er det med bøndene, de kan kjøre som villmenn i eseltråkkene ute på landet men når de får se asfalt strekke seg over mer enn ett kjørefelt gjør de i buksene.

Velkommen til byen, lille grønne Audi, her bestemmer Jeg.

Vi suste over brua og jeg skulle gjerne ha slakket av nå, farten kostet, her helt i ytterkant av bilens yteevne var jeg også i ytterkant av meg selv. Men jeg kunne ikke slippe bonden innpå igjen, det var et poeng å vise suckeren at slik kjørte vi til vanlig her i Trondheim, bare en normal natt i denne bilens liv, håneida kamerat, jeg la ikke på en kilometer for din skyld, ikke innbill deg noe.

Tre felt ble til to, vi krummet langs et flerplans veikryss som skulle holde til å svimeslå bonden, da et merkelig lys farget innertaket i bilen min.
Et blinkende blålys, som fra en ambulanse. Jeg så over mot krysset, kunne det være en slik bil der, nei, broene og veiene var folketomme.

Jeg sjekket bakspeilet.

Pulsen min hentet inn speedometeret på et hundredels sekund.

Den grønne Audien var tilbake. Han lå tett i hekken min. For bare litt siden var han en hel bro, hele Nidelvens bredde, bak meg, og jeg hadde banket sylindrene hardt helt siden da. Han måtte ha most fartsrekordene for å ta meg igjen.

Dette var ikke noen vanlig bonde, dette var et monster på hjul.

Og det blinkende lyset i taket mitt ga seg ikke. Det kom heldigvis ikke fra Audien, jeg så ikke noe blålys på taket hans. Jeg dundret videre i samme fart til jeg hørte sirenene.

Sirenene var brutalt høye, sirenene fortalte historien, denne Audien var ikke en traktor, den hadde makt og autoritet, i natt hadde jeg spilt høyt og tapt en gang for mye.

Jeg kjørte inn til siden. Audien kjørte inn til siden. Sjåføren kom ut og over til min bil. Jeg svetter alltid i politiets nærvær når jeg er uskyldig. Nå som det for alvor brant på dass var jeg helt kald.

- Du kjørte for fort, sa han. No shit.

- Du også, sa jeg.

- Bare at jeg er politi, sa han og viste meg identifikasjon, ikke et kult badge men et kjipt hvitt kort. Jeg gransket det grundig. Sannelig. POLITI, nei, skulle du sett.

Og han fortalte meg Tallet mitt. Tallet var langt lavere enn det Gjeller'n hadde tolket under vår dirrende speedometernål, men Tallet sang fortsatt sangen om sprinkler og paller.

Jeg hadde ikke den ringeste anelse om kilometre i timen, speedometer, hva er det for noe, alt jeg sa var at jeg såvidt greide å passere ham, vi måtte hatt omtrent samme fart, og han hadde ikke blålysene på da jeg passerte ham, han var ikke under utrykning, og siden han var politi må jo farten ha vært lovlig.

Jeg spilte trassig, mellom linjene hvisket jeg at hør nu snutbög, mine baller er kanskje dine, men dine baller er mine. Jeg signerer ingenting, jeg lengter etter rettssak, for hvis jeg går ned, copper, går du ned med meg for åpen scene.

Han krevde vognkort og førerkort takk, beordret meg til å vente, og satte seg tilbake i Audien. Vi så ham snakke til politiradioen sin. Lenge. Jeg gikk ut og ruslet rundt bilen hans, gransket den, ga beng i at fyren satt der inne, jeg speidet gjennom ruta hans etter videokamera og laserpistoler. Han hadde nada. Jeg oppdaget de blinkende blålysene, de satt lavt i grillen, derfor hadde jeg bare sett refleksen i taket mitt.
Jeg tok meg tilbake til Gjeller'n og bilen min, hvor vi lurte på hva som tok så lang tid. Det gjør jeg fortsatt.

Langt ute på natta kom politimannen over for å returnere papirene mine.
- Du har nettopp fått førerkort, fastslo han.
- Ja.
- Har du tenkt å fortsette å kjøre som dette?
- Nei, sa jeg og ristet på hodet, det kunne ikke falle meg inn, kjøre sånn? jeg? nehei.
- Det er midt på natten og lite folk på veien. Jeg skal kalle det ungdommelig dumskap og la deg gå denne gangen. Men la det være en lærepenge, greit?
- Greit.

Audien startet og forsvant over horisonten. Han vant kappkjøringen. Men jeg kunne ikke bry meg mindre, jeg trodde knapt min egen flaks.

Nå som det hele var over var jeg slett ikke like tøff. Den Store Skjelven tok meg. Jeg måtte vente en stund før jeg startet bilen. Vi gled ut på veien, roolig, med fartsgrensen som ny sjef.

Og jeg holdt meg der.

Slik dør idealer. Jeg skulle aldri mer bli pissa på, samfunnet skulle aldri få knekke meg. Men når jeg ser tilbake må jeg innrømme det. Jeg tok lærepengen. Denne asfaltcowboyen ble temt den natten.

22. juni 2006

Mora di

Regnet pøser ned mens vi varmer opp. Kaldt høstregn ødelegger effekten av oppvarminga, kaldt høstregn ødelegger banen, kaldt høstregn ødelegger humøret mitt. Og restene av humøret forsvinner da jeg ser hvem jeg skal spille mot.

Andor.

Andor er venstreback på det andre laget i dag. Jeg vil heller spise glass enn å spille mot Andor. Ikke det at jeg har prøvd å spille mot Andor før. Jeg har bare hørt ryktene. Ikke det at Andor er spesielt diger. Han er nesten et hode lavere enn meg og ser mer søt enn skummel ut. Ikke det at Andor er spesielt rask. Han har en lett lubben fremtoning av den typen du bare finner i forsvarsleddet i de lavere divisjonene.

Det er bare det at Andor er Andor. Det fins bare en av ham.

Jeg ser etter Gjeller'n, min venn blant publikum. Litt støtte hadde vært greit. Men Gjeller'n har fått et gult flagg. Dommeren har utpekt ham til linjemann. Sånn er livet her nede i sjette divisjon, det er sjelden det møter opp ekte linjemenn. Og som linjemann kan Gjeller'n naturligvis ikke heie på meg.

Dommeren blåser i gang kampen.

5 minutter: Frispark på motsatt side av banen, til oss. Jeg står alene med Andor ute ved hjørneflagget og venter mens det krangles langt unna oss.

- Heisann, heter ikke du Arvesen? Andor her, sier Andor i en hyggelig tone og vil riste neve. Jeg tar i mot håndtrykket på refleks, selv om de har advart meg.

- Jeg tror jeg kjenner mora di, fortsetter han.

Jeg svarer ikke.

- Mora di heter Aud, ikke sant? spør han. Han smiler høflig oppmerksomt, mannen ser ut som en svigermorsdrøm med den lyse luggen. Jeg svarer fortsatt ikke. Jeg fokuserer på et punkt langt borte.

17 minutter: Hjørnespark til dem. Jeg står igjen på midbanen og venter i tilfelle vi får ut ballen kjapt. Andor står ved min side. Til min smule overraskelse stikker mannen hånda ned i shortsen sin, på fremsiden. Han trekker opp et passfoto og viser meg. Det er mamma.

- Se her, det er mora di, ikke sant? sier han.

Jeg svarer ikke. Det er mora mi.

- Jadda. Jeg oppbevarer henne her nede, sier han og trykker bildet ned i shortsen igjen. Fortsatt på fremsiden.

- Nær pikken min. Det er der hun trives best.

Mannen har gjort forarbeidet sitt godt. Jeg må gi ham det. Jeg innser at det kan bli en lang kamp.

32 minutter. Mitt lag triller ball i forsvar. Andor og jeg står for oss selv ute på vingen.

- Mora di er et dyr i senga. A total slut. Hun pleier å ha seg med onkelen min, men onkelen min er ikke nok for Aud Arvesen, neida, Aud må ha mer. Det hender jeg stiller opp, sammen med resten av gjengen. Det må et helt arbeidslag til for å få pult mora di skikkelig. Og som hun roper og bærer seg, sier Andor.

Jeg veksler blikk med Gjeller'n på sidelinja som hører det meste. Men han kan ikke dømme annet enn innkast og corner.

Gjeller'n former "Hold ut" med leppene.

- Hardere, hardere, piper Andor med tilgjort stemme.

36 minutter.

- Sånn er det vettu. Får ikke nok kuk hjemme. Mora di sier at faren din praktisk talt ikke har pikk.

49 minutter.

- Men det er ikke lett å komme. Hun er ikke akkurat noe fruktfat, mora di. Du har ikke noen triks, har du det? Du har pult a, ikke sant? Klart du har, jeg ser det på deg.

Jeg teller inni meg og biter tennene sammen.

64 minutter.
Jeg fører ballen ned langs høyresiden, Andor følger meg. Jeg løper nesten like raskt med ball som han gjør uten. Nesten, sa jeg. Andor når meg igjen og klipper meg ned bakfra.

Jeg ligger i grusen. Jeg håper på at Andor blir vist ut. Men Andor var såvidt borti ballen da han felte meg. Da har han lov. Jeg blør fra begge knærne. Det er små grussteiner under huden i håndflata mi.

Andor sier unnskyld og sorry med høy stemme. Andor forsøker å hjelpe meg opp med en omsorgsfull mine. Andor hvisker i øret mitt.

- Nå har jeg tatt halve familien Arvesen bakfra. Like godt hver gang.

Jeg reiser meg brått. Et par av lagkameratene mine må holde meg igjen. Jeg slår ikke, men bevegelsene mine røper voldslyst.

Dommeren fikler i brystlomma. Dommeren bruker tid. Dommeren virker sjaber.

Bak ryggen på dommeren står Andor og makter ikke skjule sin lykke. Det er disse øyeblikkene mannen lever for. For ham er det dette fotball handler om.

Til hans skuffelse slipper jeg med gult kort. Andor prøver å prate det rødere. Det går ikke.

72 minutter.
Vi går opp i hodeduell inne i feltet. Andor plasserer albuen sin i mellomgulvet mitt på vei opp. Jeg stønner i det han treffer meg.

- Jøss. Du stønner helt likt som mora di. Ahh. Akkurat sånn, sier Andor.

74, 77, 82 minutter.
Andor imiterer stønning hver gang han er i nærheten. Ahh. Ahh. Ahh.

Regnet høljer ned nå. Jeg kommer ikke over at psykopaten går rundt med et bilde av mamma nede i shortsen sin. Han har meg på randen. Og jeg merker det. Andor eier meg nå.

85 minutter
Dommeren brekker seg på sidelinja. Dette har jeg aldri sett før.

85 minutter
Dommeren overlater fløyta til linjemannen de siste minuttene. Dommeren går i garderoben.

Gjeller'n er plutselig dommer. Jeg holder ut hånda for å sjekke om det regner oppover.

Gjeller'n viser meg hardt ansikt, tommel opp. Jeg forstår.

86 minutter
Andor faker ikke lenger stønning når jeg er i nærheten. Andor savner nok dommeren. Andor gjør tegn til at han vil bli byttet ut.

Benken hans ser ham ikke.

Jeg roper aktivt på gutta mine. Jeg trenger en real løpeball på vingen. Bare en. Det ville gjøre dagen.

87 minutter
Backen min forstår meg. Som en gave fra oven flyr ballen over oss og daler ned i skjul bak Andor. Andor nøler, han har motvilje i bevegelsene. Lagkameratene hans roper irritert. Endelig løper Andor det han er god for.

Jeg nyter det mens jeg nærmer meg. Jeg elsker hvert sekund mens jeg i kraftige kliv opparbeider meg en brutal fart. Skyggen min klatrer på ryggen hans. Jeg er en kongeørn sekundet før den lander på byttet.

18. juni 2006

Rølerbloggen seminar

Jeg trodde vi skulle komme igang med seminaret tidligere på dagen, men det ble sent igjen. Takk deg selv, det var du som slo meg i hodet med døra.

Seminaret består i at jeg preiker om bloggen og så får du et par spørsmål til slutt. Ikke syt, seminar skal være kjedelig. Og det var du som slo meg i hodet med døra.

Bloggen har altså vært på lufta i litt over et halvt år. Før det var jeg en forum-fyr, men så fikk jeg meg en stalker som gjorde det mindre kult på forumet en periode. I samme tidsrom googlet jeg tilfeldig opp Kristianes blogg og oppdaget en sammenhengende bloggosfære med mer velskrevne blogger enn jeg hadde forventet. En del av de første bloggerne jeg kommenterte hos var usympatiske og eller uinteresserte, så jeg ble skeptisk. Men etterhvert har jeg funnet mange bra folk.

Og nå merker jeg selv at det er vanskelig å kvittere for alle kommentarene. Jeg har ikke mihoe og saccarinas kapasitet. Nye folk som kommenterer her kan risikere å bli møtt med taushet, og det er synd, det blir litt tilfeldig når jeg svarer og ikke. Men en kommentar er likevel ikke bortkastet, det er kommentarene som fargelegger bloggen.
Og mer prosaisk; når du kommenterer med link til bloggen din vil den rangeres høyere av søkemotorene.

En snedig ting med blogging er at jeg skriver i det språket jeg mailer kompisene mine i, og kringkaster ut til hele verden. Jeg ser at jeg flere ganger har kalt en kukk for en kukk, når teksten handler om kukk kaller jeg den riktignok penis, men jeg liker effekten av at det dukker opp en kukk uventet i teksten. Det er ikke mange jeg snakker sånn til. Skumle greier.

Jeg merker jeg er mest fornøyd med bloggen når jeg ikke blir for slibrig og ikke blir for politisk. Nå har det vært bra nivå en stund. Men jeg greier sikkert ikke holde kjeft om politikk i lengden, og da vil jeg presisere at jeg ikke er bundet til noe parti eller ideologi. Du kan ikke utlede hva jeg mener om norske kontantstøtter og skolepolitikk ut fra hva jeg mener om miljø og USA's utenrikspolitikk. Noen tror det, nemlig.

OK, så til spørsmålene. Det er ikke kategorier i Blogger, så nye besøkere til bloggen må pløye seg gjennom meningsløse mengder røling for å finne de bra tinga. Jeg tenkte derfor å lage en slags greatest hits i margen, og til dette trenger jeg din hjelp, kjære leser. Er det noen poster fra Rølerbloggens dunkle fortid som du ønsker å trekke frem i lyset?

Har du andre innspill, er det f.eks. noe jeg burde blogge om?

Esquil inviterer til Party

Rølerbloggen var ment å ha en halvtårsmarkering. Men bloggen var i streik på halvtårsdagen. Deretter tenkte jeg å ta markeringen i forbindelse med post 100, men plutselig satt jeg og skrev post 100, og når jeg sjekket teksten handlet den om noe helt annet.

Så nå er det på høy tid. Kjære leser, jeg inviterer deg på todagers kongress med rølerfest første dagen og seminar den andre. Jepp. Festen først. Og vi begynner like godt med en gang. Tonight we're gonna party like it's 1999.

Du (kjære leser) ankommer rølerboligen. Den ser imponerende ut utenfra, men når du åpner døra oppdager du at det knapt finnes møbler inni. Du kommer inn i et stort rom. I det ene hjørnet sitter jeg på en haug aviser og drikker sprit med begge henda. Jeg har langt, uflidd hår og skjegg. Du kjenner gjærlukt.

- Er det bare oss? sier du.
- Ja. Høöeh ... det er bare du som leser bloggen, sier jeg.
- Men ... hva med alle kommentarene du får? sier du.
- Høøøøyyyhh ... dem er det jeg som skriver. Jeg skriver alle kommentarene unntatt dine. Jeg mener, sjekk dette kommentarfeltet, så skjønner du da det, sier jeg
- Men bloggen er da diger? Du har jo masse treff?
- Det er fordi jeg løper rundt på datasalene på NTNU .. HÖÔøølg .. og logger alle maskinene inn på bloggen min hver morgen.
- Okeeeey...

- Inte tala, supa, befaler jeg og peker mot det andre hjørnet av rommet. Der ligger en bunke aviser og en plastdunk med mer dårlig hjemmebrent. Du setter deg på avisene. Siden det er lite annet å finne på smaker du på spriten. Jeg skuler olmt på deg fra hjørnet mitt. Innimellom prøver du å dra i gang en samtale, men jeg nekter å prate, jeg overdøver deg med å synge gamle rosenborgsanger. For det meste sitter vi stille i hvert vårt hjørne og pimper.

Sent utpå kvelden reiser jeg meg.
- Nå skal vi slåss, sier jeg.
- Hva? sier du, og rekker knapt å si mer før jeg er på deg. Jeg sneier deg med det første slaget, du treffer bra med det andre. Du finner fort ut at jeg ikke kan sloss, kroppen min er bygd for å løpe, genene mine kommer fra feige forfedre som har overlevd ved å stikke av. Men jeg nekter å innse det, jeg vil se blod. Og jeg får se blod. Mitt eget.

Du vinner første runde helt greit. Jeg går til hjørnet mitt, tørker av blod på avisene, og nede i avisbunken finner jeg noe blankt av stål.
- Det blir ikke fest før kniven kommer frem, mumler jeg.
Med knivbladet først renner jeg på deg igjen. Du kommer deg såvidt unna. Du river døra av hengslene og slår meg i hodet med den til jeg blir liggende stille. Så svinebinder du meg med beltet mitt og gjør deg klar til å gå.

- Schkal du dra allerede? mumler jeg fra under døra og spytter en tann ut på gulvet.
- Tror nok det, sier du.
- Du, det var riktig så hyggelig å treffes!
- Eh.
- Vi må gjøre dette oftere!
- Ha det bra, Esquil.

---


PS1: Husk seminaret i morgen. Du er vel ikke en sånn som bare skummer fløten, stiller på festen og forsover deg til det faglige?

PS2: Veldig lite i denne historien stemmer med virkeligheten. Virkeligheten er f*cking boring.

17. juni 2006

Dikt fremført DVD-style

Det er noe med at markedsavdelingene iblant slår ihjel de følelsene som produktet var ment å skape. Noe med at du ser en søt Disney-tegnefilm og etterpå hører at Disney har saksøkt ræva av enda en fattig stakkar som tegnet nebb uten lov. Noe med ... hmm ... jeg får ikke til å helt forklare hva jeg mener.

La oss heller ta en sang. (Versene går for eksempel på melodien til "skin sola" av Åge, eller "kjærlighetsvisa" av Halvdan Sivertsen):

Det finnes ikke store ord på trøndersk

Det finnes ikke store ord på trøndersk
vi si vel helst itj meir enn det vi må
men vi har vært i lag i så lang tid no
og det e nån ting æ vil du ska forstå

det e litt triveli hver gang du røre mæ
litt koselig når du låne mæ ei hand
æ har vel blitt bittelittegrann glad i dæ
æ like dæ - bittelittegrann

Og om æ no hadd vært nå tæss i engelsk
så hadd æ sikkert lagd et fint refræng
om kjærlighet som smell og eksplodere
dampe hett og gløde evig læng

Sånn har dem det gjern' dem som søng på engelsk
så skilles dem og fær på nye sprell
æ love dæ itj mer enn det æ hold dæ
men vi har nå holdt i lag allikevel

det e litt triveli hver gang du røre mæ
litt koselig når du låne mæ ei hand
æ har vel blitt bittelittegrann glad i dæ
æ like dæ - bittelittegrann

Det største ordet æ har hørt på trøndersk
va stillheta di etter du sa "ja"
og æ skjønt at du sleit med klump i halsen
da va det mer enn bittelitt du sa

Og om den no skull kom, den fæle dagen
når du si at du helst vil fær din vei
om trønder'n i mæ nækte mæ å svar dæ
så ska du vit at det æ gjærn vil sei:

e at det var trivelig hver gang du tok i mæ
så koselig når du låna mæ ei hand
æ må ha vært heilt vanvittig glad i dæ
æ ælske dæ mer enn littegrann

ADVARSEL

Diktet kan bare leses i private hjem. Offentlige visninger på skoler, sykehus, aldershjem, barnehager, private arbeidsplasser eller oljerigger er strengt forbudt og vil medføre rettslig forfølgelse. Ved forsøk på ervervsmessig kopiering vil du bli skutt. Ved forsøk på overføring eller videreutleie vil vi rive hodet av deg og drite ned i halsen. Ved uautorisert kringkasting i radio eller TV vil vi slite tarmene ut av familien din i tre slektsledd bakover hvoretter markedssjefen personlig vil danse pengegaloppen på graven din.

15. juni 2006

Klassiske spørsmål-meme

En del spørsmål går igjen i media, og er du som meg tenker du ut egne svar på disse spørsmålene i tilfelle avisene skulle ringe deg. Men de ringer jo aldri. Så vi får gripe sjansen selv.

Dagens Næringsliv: Hvilke bøker har du på nattbordet akkurat nå, og hva vil du si om dem?
- High Fidelity av Hornby, som jeg leser for andre gang, i tillegg til at jeg har sett filmen. Hva jeg synes om den? You do the math.
- Heimskringla av Snorre, det vil si vikingenes historie, det vil si blod. Snorre tar ikke fem øre for å avlive en hel by i en bisetning.
- Ordskjelv av Geelmuyden, en samling portrettintervjuer av forfattere. Bra, men tror han var bedre før.

TV3: Hvilken gjenstand ville du hatt med deg til Robinson-øya?
12-strengs gitar med seks av strengene trukket med fiskesnøre så man også kan fiske med gitaren.

Dagbla: Hvilket dyr føler du deg som?
Svaret ble nesten Reinsdyret Rudolf (rød klovnenese passer bra). Men jeg føler meg større enn en rein, og ikke så stor som en elg, så jeg lander på mustang.

Sporten: Hva føler du nå?
Hodepine. Men ellers er jeg i godt humør i dag, blant annet fordi dere der ute sa så mye pent om Gressklippermannen (forrige post).

Dagbla: Hvis himmelen fantes, hva ville du likt at Gud sa i det du ankom?
Endelig, der er du, Esquil. Da kan du ta over styringa her, så jeg får tatt ferie. Og hvis du skynder deg rekker du å påvirke VM-finalen. Det er fem minutter igjen og Norge ligger under 0-3...

VG: Hvordan ser din drømmeforside av VG ut?
"VG slutter å presentere uvesentligheter som sensasjoner og trykker fra i dag Rølerbloggen på denne siden."

Hvor vil du helst dra, og hvilken kjent person ville du hatt med deg dit?
Jeg ville reist med George W. Bush på enveisbillett til Sydpolen. Vi skulle gått hjem, og jeg skulle lært ham skigåing på veien. Siden jeg strøk på C-trenerkurset som skilærer tror jeg ikke han er president lenger når vi kommer hjem.

Hvor var du da Brå brakk staven? (Er du for ung: Hvor var du da Lady Di døde?)
Brå: hjemme. Lady Di: i skogen ved Stjørdal, på kretsmesterskapet i stafett i orientering.

Friends: Hvem ville du hatt på lista di over fem personer du får lov til å kose med uten at dama/typen din kaller det utroskap?
First, jeg er singel, og second, jeg har tenkt å holde nullen når det gjelder utroskap. Men i teorien, tja, Jennifer Aniston, Kajsa Bergquist, Sandra Bullock, Scarlett Johansson, Catherine Zeta Jones.

Big Brother: Ta alderen på den eldste du har ligget med. Trekk fra alderen på den yngste. Gang svaret med antall partnere du har hatt. (Eksempler: 66 år - 16 år = 50*2 partnere=100, 17 år - 16 år=1*100 partnere=også 100). Hva er tallet ditt?
Det nekter jeg å si, men tallet er ca. lik antall samtaler i mobiltelefon som jeg har hatt i livet mitt.
Og nå tenker du, jøss, Esquil har vært litt rundt, du kjenner at du beundrer Esquil nesten like dypt som du beundrer Rune Rudberg, og jeg drar ut tiden litt ekstra mens du funderer over hva "stud" i mailadressen min egentlig står for, draaar ut tiden gjør jeg, før jeg bryter sammen og tilstår at jeg aldri har eid en mobiltelefon.

Hva er meningen med livet?
Jeg kan røpe at det handler om mennesker og ikke om ting.

Magasinet: De første ordene. Kanskje de viktigste. Hvorfor ble det akkurat slik (Bruk en bok, en handleliste, forrige bloggpost eller noe annet du har skrevet).

ZAVENTEM, BRÜSSELS AIRPORT: Det svarte bagasjebåndet snodde seg gjennom det overbefolkede rommet. De første koffertene og baggene dukket opp, menneskene rundt henne flokket seg rundt bagasjen som måker over fiskeslo, hun kunne ikke se kofferten sin. Flere bagger på båndet, flere folk foran henne, armer, kropper og kofferter overalt, hun rygget vekk og lot crescendoet passere.
Laget av bagasje ble mer glissent, det svarte båndet mer synlig, snart var det like tomt som da de hadde kommet. Fortsatt ventet Tiri Morris på kofferten sin.
Det var bare et annet menneske igjen i hallen, en ung mann. Han var høy og bredskuldret, med blondt hår, kledd i overtrekksdrakt med sponsormerker.
"Mangler du også bagasje?" spurte Tiri.
"Ja, skiene mine kom ikke. Det er ikke første gangen. Italienske fly spiser bagasje."

Dette er starten på en roman, og første kapittel ble skrevet til slutt. Karakteren Tiri ga feil førsteinntrykk i det opprinnelige første kapittelet, mye fordi jeg brukte sju år på boka slik at karakteren var sju år barnsligere på starten enn på slutten.
De to hovedpersonene møtes her i Brüssel, i resten av boka følger vi dem i hver sin parallelle historie, før de igjen møtes på slutten. I Dagbladet skal man etter reglene virke intellektuell, så da hadde jeg sagt *kremt* "intensjonen med det innledende kapittel er å oppnå en høyere form for symmetri i verket, i tradisjonen fra store forfattere som Milan Kundera og Marcel Proust, hvor formålet er å betrakte romanen som et kunstverk som krever estetikk i sin helhet. I den grad dette ikke interférer med den dramatiske progresjon, formes teksten tematisk symmetrisk slik at det første temaet også er det siste, det nest første er det nest siste," og så videre...

Meme'r: Hvem tagger du (dvs. hvem utfordrer du til å svare på disse spørsmålene)?
Iversen, Delirium, Einar, Røverdatter, Mihoe, LordX, Lea, Kristin, Martin og Tine. Dessuten bør Vampus fullføre det hun har begynt. Jeg skulle tagge andre folk enn sist tenkte jeg, men Elisabeth bør ta denne siden hun har skrevet bok. Og alle André som føler seg kallet..

13. juni 2006

Orientering om Tyvlyttet

Tyvlyttet er en ny blogg for å sende inn ekte dialoger som du eller noen du kjenner har hørt. Og for å lese andres. Du finner mye bra der.

Jeg har sendt inn, og burde også sendt inn denne dialogen. Men siden jeg har neglisjert mine orienterende lesere, og siden den er tatt fra kommentatorsporet på en DVD, havnet den her.

tykk mann: - Du ser at de er orienteringsløpere.
tynn mann: - De er orienteringsløpere.
tykk mann: - Lange seige muskler..
tynn mann: - Vet du hva, de folka der har ikke gjort mye gærn't i livet.
tykk mann: - Nei, de er streite folk, og så er de veldig veldig veltrente.
tynn mann: - Men jeg tror ikke de lever så lenge. De stuper plutselig.
tykk mann: - Jeg håper da virkelig det.

12. juni 2006

Mørke på kanten av byen

Man kan altså telle treff og konkurrere mot andre blogger. Nå har jeg tenkt to ganger og funnet ut at det ikke er smart. Som forrige post viser prostituerer jeg meg mer enn jeg vil. Snart har vi blinkende reklame her, og jeg blir langsomt mer og mer økonomisk avhengig av lesere, og snart ligger jeg badende i møkk nede i toalettet på en norsk rasteplass hvor jeg desperat prøver å filme ræva til de som setter seg så jeg har noe å poste i bloggen. Jeg kjenner allerede lukta av mannskit så jeg struper utviklingen og sletter tellerkoden.



And now for something completely different. Bildet viser Flat Hill hvor bloggen sendes fra (lilla prikk). Til høyre ses hoppbakken i Spruce Hill hvor ski-VM 1997 ble avholdt. Vannet i det fjerne er Trondheimsfjorden ved Øysand. Ser ut som jeg er på bondelandet, men i motsatt retning ligger hele Trondheim.

Bildet er tatt av Kjell Holden for et par uker siden og er gjengitt uten noen form for tillatelse. Forøvrig i likhet med det forrige profilbildet mitt, tatt av Jon Arne Klemetsaune.

11. juni 2006

Esquil kårer Århundrets Babe


I følge SOL ratings er dette Norges best besøkte blogg som hverken skrives av en babe eller skriver om babes. Alle de større gutta kjører føljetonger av typen ukens kvinne, kjendisrumpe etc, altså bloggenes svar på page 3-girl.
Jeg begynner derfor å lure på om jeg er unormal. Det fins er stort markedssegment av babespottere der ute som jeg ikke har *host* tilfredsstilt.

Derfor kårer jeg likesågodt Århundrets Babe. Og vinneren er, som du ser, Nemi. Jeg dropper hyllingen av Babens kontrafei, det vil si å omskrive *graul* *sikle* *aoooooo* til ord, siden indre kvaliteter samt lav evne til å gjøre mine kvinnelige lesere sjalu har spilt mest rolle.

Noen vil kanskje innvende at Nemi mangler en viktig dimensjon (den tredje). Til det vil jeg si at vi i bunn og grunn er tegneseriefigurer hele gjengen.

Dette var Århundrets Babe, altså er det minst 94 år til neste babe-posting i Rølerbloggen. Om 94 år er dessuten Esquil røler om ikke en blogg, men en giftig alge, som ble oppdaget ved den da nedlagte oljeplattformen Rølerriggen, som var eid av det multinasjonale mediekonsernet Esquil røler om, som sprang ut av den pornografiske TV-stasjonen Rølerbloggen, som utviklet seg fra denne bloggen.

94 år uten semiporr gjør at både jeg og algen går glipp av en horv med treff fra søkemotorene. For å kompensere for det, samt kvalifisere til uthenging i Mihoes blogg, samt å feire at dette er min post nummer 100, linker jeg til

Nettets hundre mest populære damer i rangert rekkefølge:

Her finner du bilder av Scarlett Johansson

Her finner du bilder av Angelina Jolie

Her finner du bilder av Jessica Alba

Her finner du bilder av Jessica Simpson

Her finner du bilder av Keira Knightley

Her finner du bilder av Halle Berry

Her finner du bilder av Jenny McCarthy

Her finner du bilder av Maria Sharapova

Her finner du bilder av Carmen Electra

Her finner du bilder av Teri Hatcher

Her finner du bilder av Paris Hilton

Her finner du bilder av Jennifer Garner

Her finner du bilder av Eva Longoria

Her finner du bilder av Lindsay Lohan

Her finner du bilder av Charlize Theron

Her finner du bilder av Jessica Biel

Her finner du bilder av Jamie Pressly

Her finner du bilder av Beyonce Knowles

Her finner du bilder av Katherine Heigl

Her finner du bilder av Shakira

Her finner du bilder av Vida Guerra

Her finner du bilder av Alyssa Milano

Her finner du bilder av Cameron Diaz

Her finner du bilder av Pamela Anderson

Her finner du bilder av Beth Ostrosky

Her finner du bilder av Jennifer Lopez

Her finner du bilder av Adriana Lima

Her finner du bilder av Mariah Carey

Her finner du bilder av Anna Benson

Her finner du bilder av Shania Twain

Her finner du bilder av Mandy Moore

Her finner du bilder av Mischa Barton

Her finner du bilder av Jenna Jameson

Her finner du bilder av Reese Witherspoon

Her finner du bilder av Natalie Gulbis

Her finner du bilder av Salma Hayek

Her finner du bilder av Christina Aguilera

Her finner du bilder av Erica Durance

Her finner du bilder av Victoria Silvstedt

Her finner du bilder av Gwen Stefani

Her finner du bilder av Heidi Klum

Her finner du bilder av Danica Patrick

Her finner du bilder av Jennifer Love Hewitt

Her finner du bilder av Eva Mendez

Her finner du bilder av Jennifer Aniston

Her finner du bilder av Kristin Kreuk

Her finner du bilder av Leeann Tweeden

Her finner du bilder av Faith Hill

Her finner du bilder av Kristin Chenoweth.

Her finner du bilder av Kelly Clarkson

Her finner du bilder av Rachel McAdams

Her finner du bilder av Estella Warren

Her finner du bilder av Brooke Burke

Her finner du bilder av Elisha Cuthbert

Her finner du bilder av Gretchen Bleiler

Her finner du bilder av Alessanda Ambrosio

Her finner du bilder av Tera Patrick

Her finner du bilder av Hillary Duff

Her finner du bilder av Uma Thurman

Her finner du bilder av Landi Swanepoel

Her finner du bilder av Natalie Portman

Her finner du bilder av Morgan Webb

Her finner du bilder av Sienna Miller

Her finner du bilder av Lauren Harris

Her finner du bilder av Alicia Keys

Her finner du bilder av Kate Hudson

Her finner du bilder av Mayra Veronica

Her finner du bilder av Megan Fox

Her finner du bilder av Kate Bosworth

Her finner du bilder av Kristanna Loken

Her finner du bilder av Rachel Ray

Her finner du bilder av Penelope Cruz

Her finner du bilder av Evangeline Lilly

Her finner du bilder av Amy Smart

Her finner du bilder av Elizabeth Hurley

Her finner du bilder av Petra Nemcova

Her finner du bilder av Ashely Judd

Her finner du bilder av Kate Beckinsale

Her finner du bilder av Lucy Liu

Her finner du bilder av Malin Akerman

Her finner du bilder av Kelly Ripa

Her finner du bilder av Catherine Zeta Jones

Her finner du bilder av Gisele Bundchen

Her finner du bilder av Amanda Righetti

Her finner du bilder av Anne Hathaway

Her finner du bilder av Ziyi Zhang

Her finner du bilder av Amanda Peet

Her finner du bilder av Fergie

Her finner du bilder av Denise Richards

Her finner du bilder av Katie Holmes

Her finner du bilder av Sarah Burke

Her finner du bilder av Amanda Beard

Her finner du bilder av Linda Cardellini

Her finner du bilder av Sarah Michelle Gellar

Her finner du bilder av Olivia Wilde.

Her finner du bilder av Ana Beatriz Barros

Her finner du bilder av Vanessa Marcil

Her finner du bilder av Heather Graham

Her finner du bilder av Naomi Watts

Her finner du bilder av Josie Maran


Ingen norske på topp hundre, men noe som kunne aspirert er i følge div. kilder, bl.a. bladet Mann;
bilder av Julia Schact, Randi Gustad og Annie, bilder av Ane Dahl Torp, Vibeke Skofterud, Synnøve Skarbø, bilder av Marte Stokstad, Marion Ravn og Triana Iglesias, bilder av Kathrine Sørland, Kari Traa og Viktoria Winge, bilder av Aggie Frost Peterson, Mia Hundvin og Jenny Vågan, bilder av Pia Tjelta, Tone Damli Aaberge, Sandra Lyng Haugen og Aylar. (OK. Sorry. Men husk alle damene jeg tross alt har linket til)

Ohh.. nå føler jeg meg som historiens skitneste treffhore... hvis du skal ha tak i meg de nærmeste timene sitter jeg i fosterstilling i dusjen.

9. juni 2006

CIAs råd for undulathold


Gratulerer med Deres nye undulat! Disse rådene er utviklet av CIA for å sikre trygge og gode forhold mellom undulater og mennesker.

- Mal undulaten i selvlysende oransje så du kan se den hvis den stikker av.

- Hvis undulaten rømmer innendørs vil den gjøre enorme skader. Oppbevar derfor undulatburet hos naboen.

- Selv inne i buret bør undulaten ha lenker på føtter og vinger. Disse finner du på CIAshop.com. Her finner du også en hendig svart hette til å tre over hodet på undulaten.

- Hvis undulaten nekter å spise kan den fores med en hendig plastslange som du trer ned i halsen. Slangen fås i flere farger på CIAshop.com.

- Hvis undulaten biter deg i fingeren under mating: gå i dekning og bomb buret med granater til du er sikker på at undulaten er død.

- Hvis undulaten ikke tydelig har sagt at den er med deg, er den mot deg.

- Undulater er ikke spesielt velutstyrte. For å sette deg i respekt er det derfor lurt å gjøre narr av undulatens kjønnsorgan.

- Hvis undulaten ikke snakker, stapp den inn i en mørk, passe lufttett pose, og sett deg på den en halvtimes tid.

- Ikke kommuniser med undulaten før den har tatt avstand fra alt de andre undulatene har gjort, anerkjent tomtegrensene til deg og dine venner, og lovt å ikke anrike uran. At undulatene sjelden underskriver slike avtaler beviser hvor onde disse dyra er.

- Hvis undulaten ikke har sagt at den utvikler atomvåpen, utvikler den sannsynligvis atomvåpen.

- Undulater kan legges i jern og stables i en fargerik pyramide som gjør seg godt på julekortene til venner og slektninger.

- For å skaffe flere undulater til en pyramide: Finn en flokk undulater i det fri. Bomb dem. Bomb dem uansett situasjon, undulater har jo ikke bryllup eller andre sosiale sammenkomster, undulater i flokk planlegger alltid ondskap. Etter bombingen, legg de overlevende i jern før du maler dem oransje, ellers risikerer du å få maling på fingrene.

Takk til VamPus for inspirasjon.

Fredag Jeg Er Møkklei (Om The Cure)


Når årene går er det gjerne en sang som overlever bedre på radioen enn de andre sangene fra et band.

For The Cure er det vanligvis Friday I'm In Love som spilles på radio, og helst på fredager. Det river meg i sjelen. Den sangen står i forhold til The Cure som Shiny Happy People står i forhold til R.E.M. Den sier ingenting om bandet. Jeg vil gå så langt som til å si at liker du Friday I'm In Love, liker du ikke The Cure.

Og hvis du som leser nå er Håkon Moslet eller en annen med makt over radiolistene, prøv heller disse låtene (album i parentes):

Boys Don't Cry (Three Imaginary Boys). Bloodflowers (Bloodflowers). On The Egde Of A Deep Green See, High eller Letter To Elise (Wish). M (Seventeen Seconds). Breathe (B-side av singelen Catch). Plainsong eller Lovesong (Disintegration). Strange Attraction (Wild Mood Swings). Prayers for Rain (sang 8* på Disintegration) The Empty World (sang 8* på Top). Og har du en bootleg fra konserten i Oslo Spektrum 1993 og A-lister den kvarters lange versjonen de dro av Forest er vi gift i morra.

På albumet Kiss Me Kiss Me Kiss Me kan du knapt trå feil, du kan ta sang 2,4,5,6,11,15, men gå for sang 8*, Just Like Heaven. Head On The Door- albumet er like knallsterkt, du kan kjøre 1,2,4,5, men du vet ikke hva musikk er før du har hørt sang 8*, A Night Like This.

Friday I'm In Love, hallo? Hvis du må ha det happy burde du heller gå for Lovecats (sang 8* på Japanese Whispers). Og hvis du skal ha en sang med happy tittel, ta heller Perfect Day (Wish); det er en perfekt dag for å rive ned veggene, rive opp trappa, brenne ned huset, brenne ned gaten, til lyden av din verden som går opp i flammer er det en perfekt dag for å kaste hodet tilbake og kysse alt farvel.

Det er The Cure. Ikke den smørja du spiller.

* Merk det underlige fenomenet at mange av de beste Cure-sangene er sang 8. Samme fenomen finner du hos Kent (FF, Max 500, Stanna Hos Mig). Sammenhengen er neppe tilfälligt, starten på den siste hele Kent-CD'en, Du och jag döden, er riffet fra Forest.

7. juni 2006

Finnmark og Trøndelag barker sammen

Finnmarkingen peterandrej mener at "trøndere burde betale en ekstra skatt på grunn av de belastninger den grusomme trønderdialekten medfører for samfunnet." Smart, når trønderne er de eneste vennene folket nord for innavlssirkelen har igjen i Sør-Norge.

Rølerbloggen avblåser med dette streiken for å ta opp kampen. Og kampen står mellom de omtrent like store landområdene Trøndelag og Finnmark.

Dialekt:
Det er mulig at finnmarksdialekten faktisk er den peneste. Finnmark scorer en tvilsom 0-1

Været:
Finnmark har ekte vinter med snø og minusgrader mens Trøndelag har slaps og sludd. Den eneste vinteren jeg har bodd nord for polarsirkelen er den eneste vinteren jeg har unngått forkjølelse. Trøndelag tar igjen litt om sommeren men ikke nok. Finnmark har bedre vær enn Trøndelag. 0-2.

Syting:
Finnmark har bedre vær enn Trøndelag, men syter likevel betydelig mer over været. Og det meste annet. Trøndere bor i den andre enden av skalaen. 1-2

Bygninger:
Nidarosdomen mot .. hva? Vardøhus festning? Er det egentlig noen bygninger der oppe som ikke får plass inni Nidarosdomen? 2-2

Fotball:
MOHOHAHA. Vi kunne telt seriemesterskap, men får være snille. Resultatet fra Rosenborg - Bossekop, 11-0, stemmer ganske bra med styrkeforholdet. 13-2

Odd Iversen:
Haben Sie Gamst? Jo, jo, men dere vet ikke hva en Legende er. 14-2

Annen sport:
Ved siste ski-VM tok Norge 7 gull, uten Trøndelag ville det blitt 0 gull. Vegard Ulvang er en bra mann, men selv han har skjønt hva som er verdens beste skinasjon og har sikret seg en trønderdame. Et poeng pr gull, et trøstepoeng for Ulvang. 21-3

Damer:
Spesialkategori siden det er Peter Andrej som spør. Det står 1-0 i antall Miss Universe. Men vi er høflige og byr på et poeng for Kristin Størmer Steira. 22-4

Musikk:
Av tidenes sju bestselgende plater på norsk, fremføres fire på trøndersk. Null på finnmarking. 26-4

Folk:
Folketallet forteller historien om hvor det er best å være. Selv om Finnmark er litt større fins det over 5 trøndere per finnmarking. 31-5

Samer:
Trøndelag har et eksotisk innslag på Rørosvidda, urinnvånere som drifter rein på gammelmåten. Det fins ikke noe tilsvarende der oppe, gjør det? Neida neida neida. 32-5

Forurensning:
Lufta i Finnmark leveres av Nikel gruveindustrier og kommer i alle nyanser av grått. 33-5

Politikere:
Du kan mene hva du vil om trønderne Trond Giske, Bjarne Håkon Hanssen, Marit Arnstad, Børge Brende, Per Sandberg og Øystein Djupedal, motstanden er stort sett Martin Schanke. Med minuspoeng innregnet skulle det bli 4-0 og sammenlagt 37-5

Jernbane:
38-5

Drekking:
Finnmark versus Trøndelag, russerimport versus karsk, og vi er i gang og dette må helt klart betegnes som et toppoppgjør i Norge her går det for seg jaha ... ohh... og duellantene tar telling til ti og vi fører opp en uavgjort. 39-6

Øl:
Lysholmer mot ... hva? 40-6

Film:
Trøndelag har The Great Liv Ullmann men det holder faktisk ikke mot Veiviseren. 40-7 og Respect.

Litteratur:
Her kunne jeg ha ramset opp store trønderske forfattere fra Duun til Loe, men det er bare ett lag på banen og Trøndelag tar poeng på walk-over. 41-7

TV-underholdning:
Finnmark har bidratt med Null. Niks. Nada. Trøndelag derimot har gjennom mange år underholdt nasjonen med Tande-P og Tore Strømøy. Det skulle bli rundt regnet 30 poeng til Finnmark. 41-37

Med regulering for samepoenget jeg snøt Finnmark for blir sluttresultatet 41-38 til Trøndelag. Takk for en jevn og spennende match, velkommen igjen neste år.

6. juni 2006

Viktor Vektor og de gale grenseverdiene

Det er tydeligvis lov å melke arkivet under streik. Hvis du ikke har noe forhold til matematikk kommer denne historien til å bli litt kryptisk. Hvis du har et veldig personlig forhold til matematikk kommer du til å synes dette er blasfemi. Men ellers er du hjertelig velkommen til å lese om

Viktor Vektor og de gale grenseverdiene


Det var en nydelig morgen i koordinatsystemet. Små brudne brøker kom dalende ned fra himmelparabelen, og fornøyd gakking lød fra subtrahendene som lå og ruget på ellipsoidene sine. Viktor hadde startet dagen med en god kopp koeffisientfri kaffe, og nå parallellforskjøv han seg bortover linjestykket. Han følte han hadde en høy potens i dag, og var derfor positiv og glad. Øynene hans var festet på solen som var strengt voksende over x-aksen, og han så derfor ikke kvadratroten før han hadde snublet i den. Men i selvsamme øyeblikk som han forlot vertikalen, suste en sylskarp ekvivalenspil gjennom luften like over vendepunktet hans. "Jøss, det var nære," tenkte Viktor. Men hvem hadde skutt den pila? Han fikk en asymmetrisk følelse av at noe var galt. Han løftet blikket, og stirret rett inn i parentesene på et polynomuttrykk! Han ble så redd at han skalv helt ned i grunntallet, og før han visste tegnet av det var han derivert.

Heldigvis for Viktor kom Vera Vinkel innom definisjonsmengden litt senere på dagen. Hun så ham ligge der som en annen nullvektor, så hun integrerte ham igjen. Viktor smilte da han oppdaget hvem som hadde reddet han. Han hadde nemlig sansen for Veras proporsjonaliteter, og han kjente at han var opphøyd i uendelig i henne. Stigningstallet til omdreiningslegemet hans økte. "Hvem har gjort dette?" spurte Vera bekymret. "Polynomuttrykkene! De numeriske forbryterne!" svarte Viktor. "Men ble ikke de dømt til kontinuerlig straffarbeide i polar form?" "Nei, ingen har klart å induksjonsbevise noe ennå. Men noen må jo ha løst dem ut!" De satte opp et fortegnsskjema og drøftet situasjonen. Dette må være de gale grenseverdienes verk! utbrøt de plutselig i union. Sinnet og hevnlysten steg opp i Viktor. Jeg skal delbrøksoppspalte dem med noen raske kjeglesnitt! ropte han forbannet. Vera ble så imponert over Viktor at hun skalv i vinkelbena. "Kom, Vera, så drar vi og leter etter dem!"

Vil Viktor og Vera endelig bli ekvivalente?

Eller tar Viktor konsekvensen av sin homogene legning?

Vil legen fortelle Viktor at han er positiv, siden den forrige kardioiden han brukte ikke var kontinuerlig?

Eller vil rett og slett den relative hyppigheten av andregradshyperbolicussubtraksjoner divergere som en imaginærlogaritmisk ulikhet i ortogonalplanet?

Alt dette og mer til får du løsningsmengden på i neste episode av Viktor Vektor og de gale grenseverdiene!